Hopp til innhold

Ungt blod kan være løsningen for Alzheimers-pasienter

Ungt museblod i gammel mus blir ny vevsdannelse i musehjernen viser ny amerikansk studie. Det kan bety at svaret på Alzheimers-gåten er blod. Ungt blod.

Museblod

FORANDRER SEG: Bildet øverst viser blodkar i hjernen til en ung mus. I midten ser man blodkarene i en gammel musehjerne. Det nederste bildet viser blodkarene i hjernen til en gammel mus som har fått blod fra en ung mus.

Foto: Ap/NRK montasje

I løpet av de siste årene har blant andre amerikanske forskere drevet omstendelig forskning på effekten ungt blod har på eldre kropper, nærmere bestemt musekropper.

I fjor identifiserte en gruppe forskere en vekstfaktor i blodet som fører til en anti-aldringseffekt på hjertet. Nå har en gruppe forskere funnet at den samme effekten skjer i musehjernen skriver tidsskriftet Science.

– Dette er den første observasjonen av en naturlig produsert foryngende faktor som viser en reversering av aldring i flere typer vev, sier stamcelleforsker Amy Wagers til det amerikanske tidsskriftet. Det er hun som har ledet arbeidet med å isolere og studere protein.

Young Blood

FORANDRER SEG: Bildet til venstre viser blodkar i hjernen til en ung mus. I midten ser man blodkarene i en gammel musehjerne. Det siste bildet viser blodkarene i hjernen til en gammel mus som har fått blod fra en ung mus.

Foto: Lida Katsimpardi / Ap

Et mulig gjennombrudd

Hjerneforsker Jon Storm-Mathisen ved Universitetet i Oslo fester lit til den amerikanske studien. Han betrakter funnene som et mulig medisinsk gjennombrudd hvis blod fra unge givere kan starte dannelsen av nye blodkar i hjernen.

– Ikke helbrede, men kanskje forsinke utviklingen av sykdommen. Årsaken til Alzheimers sykdom sitter ikke i blodkar, men blodkar i hjernen blir skadet under sykdomsutviklingen og andre sykdommer som rammer hjernen som karskade og diabetes type 2. Hvis denne behandlingen virker, og man kan identifisere virkningsmekanismene, kan dette være et gjennombrudd, sier universitetsprofessoren.

Han avventer imidlertid jubelen til man har klart å sikre mulige bivirkninger.

– Det er også mulig at denne typen behandling kan reise etiske utfordringer, men dette vil igjen komme an på hvilke bivirkninger en slik behandlingsform vil få.

Sydde sammen mus

Uavhengig av den forrige studien har et annet forskerteam funnet ut at mus lærer bedre når de har fått injeksjoner av blodplasma fra yngre mus.

BRITAIN

NYTT BLOD: En bloddonor gir blod. Illustrasjonsfoto.

Foto: TOBY MELVILLE / REUTERS

Resultatene bygger på en bølge av studier det siste tiåret hvor forskere blant annet har sydd sammen skinnet til to mus og forent sirkulasjonssystemene deres for så å observere hva slags effekt dette hadde på musens organer.

Det viste seg at når en gammel og en ung mus ble sydd sammen ble den eldre musens lever, hjerne og andre vitale organer tydelig fornyet.

– Dette er selvfølgelig ganske ekkelt for mange mennesker. På møtene våre snakker folk om vampyrer, sier hjerneforsker Tony Wyss-Coray ved Standford Universitet.

Han tror imidlertid at spenningen vil overvinne avskyen.

– Dette åpner mulighetene for at vi kan isolere andre faktorer i blodet som kan ha effekt på hele kroppen, sier Wyss-Coray til Science.

Ungdomskilden

Forskere har isolert et bestemt protein fra museblodet som de tror kan forklare noen av effektene. Proteinet GDF11 regulerer aktiviteten i stamcellene og unge mus har langt mer av dette proteinet sammenliknet med eldre mus.

Da de injiserte mus med proteinet oppnådde de den samme effekten på vitale deler som de observerte med mus som var sydd sammen.

Med andre ord kan det være mulig å få den reversere aldringsprosessen i vitale organer uten å måtte sy sammen mus eller folk for den saks skyld, ifølge forskerne på Harvards laboratorium.

Vil teste på Alzheimers-pasienter

Siden proteinet har en revitaliserende effekt håper forskerne nå at det kanskje kan virke på de stedene i hjernen hvor hukommelsen sitter. Det er imidlertid problematisk å gi pasientene proteinet uten at det er godkjent av amerikanske myndigheter.

Derfor ønsker Tony Wyss-Coray og forskerteamet hans å gi Alzheimers-pasientene blod fra unge mennesker.

– Blod gis rutinemessig til pasienter og i et forsøk på å teste hypotesen uten at det strider med lover og etiske regler ønsker vi å bruke blod fra unge givere i blodtransplantasjonen.

Han og de andre forskerne i gruppen har startet et selskap og planlegger nå de klinisk studie. Håpet er at blodet fra unge givere skal ha den samme positive effekten som den hadde på mus.